Munk og ågerkarl

Munk og ågerkarl.
Munk og ågerkarl

Dethe to the Monk

Sire monke also / with ȝowre blake abite
Ȝe mai no lenger / holde here soioure
Ther is no thinge / that mai ȝow here respite
Aȝeyn my myght / ȝow for to do socoure
Ȝe mote accounte / towchyng ȝowre laboure
How ȝe haue spente hit / in dede worde & thowght
To erthe and asshes / turneth eueri floure
The life of man / is but a thynge of nowght.

Døden til Munken


The Monk answereth

I had leuere / in [the] cloystre be
Atte my boke / and studie my seruice
Whiche is a place / contemplatif to se
But I haue spente / my life in many vise
Liche as a fole / dissolute and nyce
God of his merci / graunte me repentaunce
Be chere owtewarde / harde to deuyce
Al ben not meri / whiche that men seen daunce.

Munken

had leuere: ville hellere



Liche as a fole: Like a fool

Dethe to the Vsurere

Thow vserere loke vp & be-holde
Un to wynnynge / thow settest al thi peyne
Whose couetise / wexeth neuer colde
Thi gredi thruste / so sore the dothe constreyne
But thow shalt neuer / thi desire atteyne
Suche an etik / thyn herte frete shal
That but of pite / God his honde refreyne
Oo parilous stroke / shal make the lese al.

Døden til Ågerkarlen


The Vsurere answereth

Now me behoueth / sodeynly to dey
Whiche is to me / grete peyne & grete greuaunce
Socowre to fynde / I see no maner weie
Of golde ne siluer / be no cheuisshaunce
Dethe thrugh his haste / a-bitte no puruiaunce
Of folkes blynde / that can not loke welle
Ful ofte happeth / be kynde or fatal chaunce
Somme haue feyre yȝen / that seen neuer adele.

Ågerkarlen

Nu er jeg nødt til at dø pludseligt


cheuisshaunce: låne og udlåne penge

[The pore man to þe Usurere]

Usure to god / is ful grete offence
And in his sight / a grete abusioun
The pore borweth / par cas for Indigence
The riche lent / be fals collucioun
Onli for lucre / in his entencioun
Dethe shal hem bothe / to accomptes fette
To make rekennynge / be computacioun
No man is quytte / that is be-hynde of dette.

Den fattige man til Ågerkarlen






hem: them, fette: fetch

Varianter

Den fattige mand er ikke rigtigt en del af dansen. For det første bryder han rækkefølgen med gejstlige og verdslige - for det andet, da han er fattig, skulle han optræde meget senere i dansen sammen med arbejderen og bonden.

Den fattige mand er med for at karakterisere ågerkarlen - ligesom paven karakteriseres af hans tredobbelte kors, og lægen af hans uringlas. Men i nogen af de franske og nogen af de engelske manuskripter får han en replik.


Op til Dødedans i London